CURSO: INTERLINGUA-NORVEGIAN

INTERLINGUA - NORVEGIAN

Interlingua es un lingua natural e musical de parolas international
e un grammatica minimal.
Es comprensibile facilemente per personas intelligente
e es un medio de communication adequate
pro le solution del confusion linguistic international.

Lection un, le prime lection:

Qualque parolas (noen ord):
a = til, på
de = av
e = og
es = er
ha = har
ille = han
in = i
io = jeg
le = bestemt artikkel
pro = for
qui = hvem, som
un = ubestemt artikkel
vos = dere

Qualque adjectivos : international, social, civil, economic, popular, communal.
Qualque verbos (in infinitive): interessar, includer, occupar, conversar, servir, confrontar.
Qualque substantivos: organisation, union, region, proffesor, garage, piano, film, hotel.

Uttaleregler:
Trykket ligger vanligvis på vokalen foran siste konsonant i ordet: garage, professor, social.
Trykket endres ikke om ordet settes i flertall: garages, professores.
Avvik fra disse reglene vises her med strek under vokalen som trykket ligger på.
Vokabularet i Interlingua er hentet fra latin og de språkene som kommer fra latin, slike som fransk, italiensk, portugisisk, rumensk, spansk og som utgjør en vesentlig del av engelsk og er fremmedord i de fleste andre språk, deriblant norsk. En fordel ved å lære seg Interlingua er at det gir en rikere forståelse av våre egne fremmedord, og dermed et mer kultivert og presist språk.

Parolas:
un = en
mi = min
su = sin, dets
lor = deres
casa = hus
lingua = språk
mercato = marked
pace = fred
pais = land
vita = liv
es = er
ha = har
commun = felles
differente = forskjellig
differente = forskjellig
satisfactori = tilfredsstillende
contente = tilfreds

Adjectivos:

har bare en form og bøyes aldri. Det settes vanligvis etter substantivet det beskriver
Le situation economic = Den økonomiske situasjonen
Le parlamento europee = Det europeiske parlamentet
Un region interessante = En interessant region

Substantivos:
får endelsen –s i flertall, og der ordet ender på en konsonant –es.
Le differensias principal = hovedforskjellene
Interpretationes differente = Forskjellige tolkninger
Le paises europee = De europeiske land

Questiones:
Traduce (translata) a norvegian = oversett til norsk:
Interlingua es un lingua international, pro personas de nationalitates differente.
Interlingua er et internasjonalt språk, for personer fra forskjellige nasjonaliteter.

Italia e Espania es paises in Europa.

Le Consilio de Europa consiste de multe paises.

Le Communitate Europee es un union politic, economic e commercial.

60% de le budget administrative in le Parlamento Europee es pro translation e Interpretation.


Lection duo, le secunde lection:

Qualque pronomines:
io = jeg
me = meg
tu = du
vos = dere
isto = denne / dette (om ting)
illo = den / det (om ting)

Qualque substantivos / articulos definite e indefinite:
un puero = en gutt
le puero = gutten
un puera = ei jente
le puera = jenta
pueros = gutter
le pueros = guttene

Qualque verbos (tempore presente):
da = gir
dice [ditse] = sier
face [fatse] = gjør
incontra = møter
monstra = viser
obtene = får
pote = kan
va = går
vole = ønsker, vil

Altere parolas:
no = nei
non = ikke
si = ja og hvis, dersom

Qualque prepositiones:
a = til, mot
(a le = al)
de = av, fra
(de le = del)
in = i, inn i
pro = for
per = av
inter = blant, mellom

Qualque parolas pro questiones e pro responsas:
Pro questiones:
quando [kuandå] = når?
quanto [koantå] = hvor mye?
que [ke] = hva?
ubi [obi] = hvor?

Pro responsas:
hic [hik] = her
illac [illak] = der
nunk [nonk] = nå
plus tarde = senere

Salutes &c:
bon die = god dag
per favor = vær så snill
gratias [gratsias] = takk
excusa me = unnskyld
Adjektivet står vanligvis etter substantivet: un organisation international.
Men noen få korte adjektiv står oftest foran: bon die.

Lege e translata:
Bruk ordlisten på hjemmesiden - www.interlingua.no
Dette er en vanskelig tekst på de fleste språk, så det er godt gjort dersom du forstår det.
Le Communitate Europee es unic inter organisationes international.
Le objectivos de su statos-membros include:
Promotion del union del populos de Europa.
Melioration (bedring) constante del conditiones de vita e travalio.
Expansion economic inter le regiones.
Assistentia pro paises developpante.
Preservation e consolidation del pace e del libertate.Le communitate es administrate e controllate per le institutiones commun:Parlamento, Concilio de ministros, Commision, Corte de justicia e Corte de revisores.



Lection tres, le tertie lection:

Le alphabeto e le pronunciation:
Alfabetet er som det norske, men det mangler æ, ø og å. Mange prøver å tilstrebe en spansk eller italiensk form for uttale. Men Interlingua skal jo være et verdensspråk, og da må det være en viss toleranse for variasjon. Med få unntak er uttalen av bokstavene som på norsk.

Her er avvikene:
O uttales som Å
U uttales som O
Y uttales som I (men som J foran vokal, som i Yugoslavia.
C uttales som K foran konsonanter og foran a, o og u. [Casa = Kasa]
C uttales som Ts (eller som S) foran e, i og y. [Circa = Tsirka eller Sirka]
Ch uttales som K, men som sj i ord som chocolate (norsk = sjokolade).
G uttales som G generelt, me som dsj i endelsene -age og –agi (som i engelsk gentle)
J uttales zj som i fransk Jornal eller dzj som i engelsk Journal.
Qu uttales K eller Ku (K i qui [ki] og que [ke] ,men ellers som [Ku])
T uttales T generelt, men som [ts] i endelsene –tia og –tion [station]
Z uttales som stemt S (som når vi hermer etter bien "bzzz". [Zero = 0])
S uttales S generelt, men stemt mellom to vokaler. rosa [råza]

Qualque parolas:
io = jeg
tu = du
ille = han
illa = hun
illo = den, det
on = man, en
nos = vi
vos = dere
illes = de (hankjønn)
illas = de (hunkjønn)
illos = de (intetkjønn)
vos = De (høflighetsform)
I utlandet brukes høflighetsformen Vos langt mer enn vi bruker De.

Qualque verbos (tempore presente):
io veni = jeg kommer
tu veni = du kommer
ille, illa, illo veni = han, hun, den, det kommer
nos veni = vi kommer
vos veni = dere kommer
illes, illas, illos veni = de kommer

Verbet er det samme, uavhengig av person og tall. Det er som på norsk.

På norsk har vi infinitivsmerket å.

Men det fines ikke på Interlingua.

Infinitiv av verbet ender med –r på følgende vis:
Presens: entra, vide, aperi = kommer inn, ser, åpner
Infinitiv: entrar, vider, aperir = å komme inn, å se, å åpne
Legg merke til at vokalendingen i presens er med over i infinitiv.
Men trykket skifter plass fra presens til infinitiv.

Tres Exeptiones:

Tre verb som brukes svært ofte har en annen overgang fra presens til infinitiv:
Presens: es, ha, va = er, har, går
Infinitiv: esser, haber, går = å være, å ha, å gå

Phrases polite = høflighets fraser:

Bon die! Como sta vos? = God dag! Hvordan står det til?
Multo ben, gratias = Bare bra, takk
A revider = På gjensyn
Per favor = Vær så snill
Multe gratias = Mange takk
Pardona me! Excusa me! = Om forlatelse!Unnskyld meg!
Repete, per favor! = Gjenta, er De snill!
e, ma = og, men
si, no = ja, nei
naturalmente = naturligvis
nonne? = ikke sant?
senior, seniora, senioretta = herr, fru, frøken

Lege e translata (Les og oversett):

I = Interviewer, intervjueren (spørreren)
V = Victima, offeret (svareren)
I: Entra, per favor! Bon die! Como sta vos senior Borg
V: Bon die! Io sta multo ben, gratias. Ma pardona me, mi nomine non es Borg.
I: Oh, excusa me! Vos es senior Jensen?
V: Si, Jensen es mi nomine.
I: Naturalmente. Vos veni de Hamar? Nonne?
V: No, io non veni de Hamar. Io veni de Bergen.
I: Ah, si. Senior Jensen de Bergen. Vostre interview non es con me, ma con seniora Sten.
V: Pardona me, per favor. A revider!
I: A revider!

Lection quatro, le quarte lection:

Questiones:
Spørsmål kan lages på flere måter. Du kan:
Heve stemmen i slutten av setningen: Tu va a Oslo?
bruke setninger med esque [eske] ( er det at..?): Esque tu va a Oslo?
bruke omvendt ordstilling: Va tu a Oslo?

Infinitiv og presens og ordstamme:
Infinitiv: parlar = å snakke, dicer = å si, audir = å høre
Presens: parla, dice [ditse], audi
Ordstamme: parla, dice, audi
Ordstammen er den samme som presensformen.

Imperative:
Imperativsformen er alltid lik ordstammen:
Pardona me! = Unnskyld meg!
Entra, per favor! = Vær snill å komme inn!
Non parla! = Ikke snakk!

Verbos in infinitive pote sequer altere verbos.
Verb i infinitiv kan følge etter andre verb.
Ille desira pardonar vos = Hun ønsker å unnskylde dere
Nos intende interceder = Vi akter å gripe inn
Mi soror va venir hodie = Min søster vil komme i dag

Preteritum dannes ved å føye endelsen –va til ordstammen:
Maria entrava con me = Maria kom inn sammen med meg
Tu solveva la problema = Du løste problemet
Illa veniva pro su parapluvia = Hun kom for (å hente) paraplyen sin

Le familia:
parente, parentes, patre, matre = slektning, foreldre, far, mor
fratre, soror = bror, søster
filio, filia = sønn, datter
marito, marita = ektemann, hustru
infante, puero, puera = barn, gutt, jente
homine, femina, familia = menneske / mann, kvinne, familie

Parolas pro questiones:
qui? que? ubi? = hvem? hva? hvor?
como? quando? = hvordan? når?
quanto? quante? = hvor mye? hvor mange?
qual? proque? = hvilken (hvilket, hvilke)? hvorfor?

Lege e translata:
Conversasion per telephono:
Senior Blom: = SB:
Seniora Glad: = SG:
SB: Hallo! Familia Blom. Morten Blom parla.
SG: Hallo! Excusa me, senior Blom! Isto es Tove Glad, qui parla. Io desira parlar con Marie, vostre marita. Esque illa es in casa?
SB: Bon die! Io regretta, ma mi marita non es in casa pro le momento.
SG: Quando va illa revenir?
SB: Io non sape exactemente. Ma io crede que illa va retornar a casa intra un hora. Illa visita su matre, qui es in le hospital.
SG: Su matre es in hospital? Io regretta multo. Bon. Pote illa telephonar me, quando illa retorna?
SB: Pote io dar un message a mi marita pro vos?
SG: No, gratias. Pote vos mentionar mi nomine?
SB: Naturalmente. Ma, pardona me: pote vos repeter vostre nomine? Io non audiva ben al causa del television.
SG: Si, naturalmente. Mi nomine es Tove Glad. Multe gratias. A revider.
SB: Bon, seniora Glad. A revider. Un momento! Illa justo arriva.

Lection cinque, le quinte lection:

Pronomines personal:
Subjektsform:
io = jeg
tu = du
ille = han, illa = hun, illo = den, det
on = man, en
nos = vi
vos = dere / De
illes = de (mask), illas = de (fem), illos = de (neut)

Objektsform:
me = meg
te = deg
le = ham, la = henne, lo = den, det
uno = en
nos = oss
vos = dere / Dem
les = dem (m), las = dem (f), los = dem (n)

Etter preposisjon:
me = meg
te = deg
ille = ham, illa = henne, illo = den, det
uno = en
nos = oss
vos = dere / Dem
illes = dem (m), illas = dem (f), illos = dem (n)

Genitiv:
mi = min, mitt, mine
tu = din, ditt, dine
su = hans, hennes, dens, sin, sitt, sine
su = ens
nostre = vår, vårt, våre
vostre = deres / Deres
lor = deres (m + f + n)

Exemplos:
Subjektsform: Io scribe un littera = Jeg skriver et brev
Objektsform: Io la scribe = Jeg skriver (til) henne

Etter preposisjon: Io lo scribe a illa = Jeg skriver det til henne

Genitiv: Illa es mi marita = Hun er min hustru


Tempores del verbos:
Infinitiv: ender med -r : adjutar = å hjelpe
Presens: ingen endelse: adjuta = hjelper
Imperativ: ingen endelse: adjuta! =hjelp!
Preteritum: ender med –va: adjutava = hjalp
Fututum: ender med –ra: adjutara = skal / vil hjelpe
Futurum: va og endelse –r: va adjutar = vil/skal straks hjelpe
Kondisjonalis: ender med –rea: adjutarea = skulle/ville hjelpe
Perfektum: ha og endelse –te: ha adjutate = har hjulpet
Pluskvamperfektum: habeva og endelse –te: habeva adjutate = hadde hjulpet

Exemplos:
"Es le restaurante expensive?" demanda le seniora =
"Er resturangen dyr?" spør damen.

Apporta me le bira, per favor! =
Bring meg ølet, er De snill!

Ille nos conduceva a nostre tabula =
Han førte oss til bordet vårt

Illes celebrara lor anniversario =
De skal feire bryllupsdagen sin

Illa haberea un omelette e un vitro de vino =
Hun ville (gjerne) ha en omelett og et glass vin

Numeros e (ordinales):
1 = un e (prime)
2 = duo e (secunde)
3 = tres e (tertie)
4 = quatro e (quarte)
5 = cinque e (quinte)
6 = sex e (sexte)
7 = septe e (septime)
8 = octo e (octave)
9 = novem e (none)
10 = dece e (decime)
11 = dece-un e (dece-prime)
12 = dece-duo e (dece-secunde)
20 = vinti e (vintesime)
21 = vinti-un e (vinti-prime)
30 = trenta e (trentesime)
40 = quaranta e (quarantesime)
50 = cinquanta e (cinquantesime)
60 = sexanta e (sexantesime)
70 = septanta e (septantesime)
80 = otanta e (octantesime)
90 = novanta e (novantesime
100 = cento e (centesime)
200 = duo centos e (duocentesime)
1000 = mille e (millesime)
2000 = duo milles e (duomillesime)
10 000 = dece milles e (decemillesime)
1 000 000 = un million e (millionesime)
2 000 000 = duo milliones e (duomillionesime)
1988 (anno) = dece novem octante octo
o
1988 (anno) = un mille novemcentos octante octo

Lege e translata:
Celebration del anniversario.
"Como le restaurante es bon!" exclama seniora Blom.
"Como le restaurante es expensive!" declarava senior Blom. "Ma solmente un restaurante de prime classe pro nostre anniversario."
Un servitor les conduceva a lor tabula e dava le menu a senior e seniora Blom. Post dece minutas le servitor veniva a lor tabula e demandava: "Con que pote io servir vos, senior?"
"Un momento, per favor! Mi marita volerea haber le suppa del die, un omelette e como dessert le yoghurt. E pro me, io habera le suppa del die, ma io prefererea le beefsteak con patatas."
"Gratias senior. E como dessert?" demandava le servitor.
"Como dessert io habera le gelato de chocolate."
"Certemente, senior. E que desira vos biber – aqua mineral, limonada. Bira, vino?"
"Oh, no! Champagne – nos celebra nostre anniversario!"
Quando le servitor apportava le champagne, senior e seniora Blom levava lor vitros e toastava lor anniversario."


Lection sex, le sexte lection:

Dies e menses:
secunda, minuta, hora = sekund, minutt, time
die, septimana, mense, anno = dag, uke, måned, år
matino, mediedie / meridie = morgen, middag
postmeridie, vespere = ettermiddag, kveld
nocte, medienocte = natt, midnatt
heri, hodie, deman = i går, i dag, i morgen
dominica, lunedi, martedi = søndag, mandag, tirsdag
mercuridi, jovedi, venerdi = onsdag, torsdag, fredag
sabbato, week-end = lørdag, week-end
januario, februario, martio = januar, februar, mars
april, maio, junio, julio = april, mai, juni, juli
augusto, septembre, octobre = august, september, oktober
novembre, decembre = november, desember
Legg merke til at regelen om at trykket skal ligge på vokalen
foran siste konsonant ikke alltid følges her.

Qual hora es il?
Que / qual hora es il? = Hvor mange er klokken?
Il es un hora e cinque (minutas) = Den er fem (minutter) over ett.
Il es duo horas e quarte = Den er kvart over to
Il es tres horas e medie = Den er halv fire. {tre timer og (en) halv}
Il es quatro horas minus dece = Den er ti på fire {fire timer minus ti}
Il es mediedie / medienocte = Det er middag / midnatt
Dece-tres horas trenta-septe = 13:37

Quante annos ha tu?
Quante annos ha tu? = Hvor gammel er du? {Hvor mange år har du?}
Que etate ha tu? = Hvilken alder har du?
Io ha trenta annos = Jeg er tretti år gammel. {Jeg har tretti år.}
Ille nasceva ante vinti annos = Han ble født for 20 år siden


Repastos = måltider:
jentaculo = frokost
jentar = å spise frokost
lunch = lunsj
lunchar = å spise lunsj
prandio = middag
prander = å spise middag (midt på dagen)
dinar = middag
dinar = å spise middag (senere på dagen)
cena = kveldsmat
cenar = å spise kveldsmat

Uttrykk med ha:
Il ha = Der er (det finnes)
Tu ha torto = Du tar feil
Io ha sete = Jeg er tørst
Ha tu fame? = Er du sulten?
Un session ha loco = Et møte finner sted
Mi marita ha frigido = Min kone fryser
Tu fratre ha pressa = Din bror har det travelt
Legg merke til at ha (har) i mange tilfeller brukes annerledes enn på norsk.

Uttrykk med il:
Il ha un banca hic = Der er en bank her
Il ha vinti quatro horas in un die = Det er 24 timer i et døgn
Il es un hora = Klokken er ett. (Den er ett.)
Il es ver que mi filia veni = Det er sant at min datter kommer
Il face belle tempore = Det er pent vær. (Det gjør pent vær)
Il pluve = Det regner
Il me place dansar = Jeg liker å danse. (Det meg behager å danse)
Si il vos place = Hvis De vil være så snill. (Hvis det Dem behager)

"il" er et ubestemt pronomen. Det danske "der er" har den samme funksjonen som "il ha".
Komme og gå:
Ille entra in le casa = Han går inn i huset
Nos sorti del banca = Vi går ut av banken

Lege e translata:
Heri io prendeva mi jentaculo a septe horas e medie. Io habeva cornflaces con un tassa de the. Io sortiva del casa a octo horas minus un quarto. E io arrivava al bureau (kontor, uttales som på fransk [byrå]) a novem horas minus vinti minutas.
In le pausa del mediedie io vadeva al stadio, ubi un match de football (uttales som på engelsk [mætsj] [futtbål]) habeva loco. Io arrivava illac a un hora minus dece. Ma a duo horas minus vinti-cinque io debeva sortir del stadio pro commenciar al bureau a duo horas exactemente.
Io finiva al bureau a cinque horas e un quarto e retornava a casa a sex horas e dece del vespere.
Tunk (da, så, deretter) io vadeva al restaurante a octo horas. Mi die finiva (sluttet) a dece-un horas e vinti, quando io habeva un tassa (kopp) de chocolate.


Lection septe, le septime lection:

Prepositiones:
a = til, ved
ab = fra
ante = før, foran
apud = nær, ved
circa = rundt
con = med
concernente = om, angående
contra = mot
de = av, fra, til
desde = siden, fra
detra = bak
durante = i løpet av
ex = ut av, fra
extra = utenfor
in = i, inn i
inter = mellom, blant
per = ved hjelp av, gjennom, av
post = etter, bak
pro = for, til
secundo = i følge
sin uten
sub = under
super = på, over
trans = tvers over
usque = inntil (om tid)

Exemplos:
Secundo illa, interlingua es facile = Ifølge henne er interlingua lett
Le jornal es super le tabula = Avisen er på bordet
Parca le auto ante le banca = Parker bilen foran banken
Isto es pro ille = Dette er til ham

Expressiones con numeros:
Ante dece menses = For ti måneder siden
Desde cinque annos = I fem år
Io apprende espaniol desde duo annos =
Jeg har lært spansk i to år. (Jeg lærer spansk siden to år.)


Denne og den:
Iste puero e ille can = Denne gutten og den hunden
Iste feminas e ille homines = Disse kvinnene og de mennene
Iste pais es libere = Dette landet er fritt
Ille libros es nove = De bøkene er nye

Nota: (Merk:)
Denne og den er påpekende pronomen når de peker mot noe bestemt og uttales med ettertrykk.
Denne, dette og disse viser til noe nært, og heter iste.
Den, det og de viser til noe som er fjernere, og heter ille.
Når ille og iste står direkte til et substantiv, bøyes de ikke på interlingua
Husk at ille også betyr han.

Perfectum participe e altere formas:
gjør / face / facite / un carga facite / et utført oppdrag
godkjenner / approba / approbate / un plano approbate / en godkjent plan
åpner / aperi / aperite / un littera aperite / et åpnet brev

Merk: e i face og i alle såkalte e-verb endres til i.

Ha legite – haberea legite:
ha / legite / har lest / Qui ha solvite le problema?
habeva / legite / hadde lest / Ille habeva aperite la littera
habera / legite / skal / vil ha lest / Ille habera legite lo intra un hora
haberea / legite / ville / skulle ha lest / On haberea absolvite le criminal

Passive:
es / parcate / blir parkert / Le auto es parcate ante le banca
esseva / absolve / ble frikjent / Le criminal esseva absolvite per le corte

Lection octo, le octave lection:

Jeg vasker meg. – De barberer seg:

Io me lava = Jeg vasker meg
Tu te ducha = Du tar deg en dusj. (Du dusjer deg)
Ille se sede = Han setter seg (ned)
Illa se interessa = Hun interesserer seg
Illo se promena = Den tar seg en tur.(Den promenerer seg)
On se demanda = Man spør seg (selv)
Nos nos vesti = Vi kler på oss. (Vi oss kler (på))
Vos vos bania = Der tar dere et bad. (Dere dere bader)
Illes se rasa = De barberer seg. (De seg barberer)
Illas se pectina = De grer seg. (De seg grer)
Illos se leva = De reiser seg / står opp. (De seg løfter)
Merk: I vendinger som ovenfor settes io-me, tu-te &c. alltid foran verbet.


Adjectivos e (adverbios):
natural e (naturalmente)
exacte e (exactemente)
practic e (practicamente)
Le cantatrica es belle e (illa canta bellemente)
Sangerinnen er vakker og (hun synger vakkert).
Un arrestation immediate e (Le criminal esseva arrestate immediatemente).

Når adjektivet ender med en konsonant, får adverbet endingen -amente.
(Naturalmente er et unntak. Det er lett å uttale uten å legge til -a.)
Ellers får adverbet endingen -mente.


Gradbøyning av adjektiv og adverb:
Adjectivos:
belle-plus belle- le plus belle = pen-penere-penest
facile-plus facile-le plus facile = lett-lettere-lettest


Adverbos:

bellemente-plus bellemente -le plus bellemente = pent-penere-penest
facilemente -plus facilemente -le plus facilemente = lett-lettere-lettest


Exemplos:

Interlingua es plus facile que espaniol = Interlingua er lettere enn spansk.
On le apprende plus facilemente que espaniol = En lærer det lettere enn spansk.

Å vite, å kunne, å kjenne:
Saper: (å vite, å kunne) bruker vi om noe vi har lært, vet eller kan:
"Sape tu ubi illo es?" (Vet du hvor det er?)

Poter:

(å kunne, å være istand til) bruker vi om noe vi klarer eller noe vi får lov til:
"Pote io dar un message?" (Kan jeg få gi en beskjed?)

Cognoscer:

(å kjenne til) bruker vi om noe vi kjenner igjen og om noe vi vet eller har kjennskap til:
"Como ben cognosce tu Paris?" (Hvor godt kjenner du Paris?)

Adjectivos que termina in –nte:
Mange adjektiver dannes ved at en føyer endelsen –nte til ordstammen av verbet.
Når verbet ender med i blir endingen av adjektivet –ente.
interessa = interesserer / interessante = interessant
vive = lever / vivente = levende
audi = hører / audiente = hørende
Exemplo: Un film interessante. Un ave (fugl) vivente.

Å være:

Kasus: vanlige former / andre former / norsk
Infinitiv: esser / esser / være
Presens entall: es / esse / er
Presens flertall: es / esse – son / er
Imperativ: sia! / esse! / vær!
Preteritum: esseva / era / var
Futurum: essera / sera / vil / skal være
Kondisjonalis: esserea / serea / ville / skulle være

FIN